Bantayan

30 min med tricycle fra Bogo, 2 timer med rusten ferge, så er du på Banatayan. En øy i rask utvikling, med 3 små byer, der Bantayan City har minibanken, Santa Fe har turistene og den tredje byen har et navn vi ikke helt har fått tak på enda.

Santa Fe minner litt om blanding av Langkawi, Kreta og Phuket, for de som har vært der. En blanding av alt, turister, barer, fantastiske strender og sexturisme. Litt upersonlig i forhold til Malapascua og med et alt for stort innhogg av feite gamle vestlige mannfolk med unge filippinske jenter på fanget, kjøpt til ferien eller fast innnkvartert i boligen her. Vi møter dem på hvert gatehjørne, sjelden andre steder. De sitter helst på en skandinavisk eller vestlig eiet bar. Sitter i timesvis i klynger med den ene ølen etter den andre. Heldigvis ser vi også tilsynelatende solskinnshistiorier, flotte "normale" unge vestlige mannfolk hånd i hånd med sin filippinske kone, ungene løpende rundt og alt ser vel og fint ut. Vi kjenner også personlig noen av dem. Likevel er vi midt i en tydelig ukultur og liker det dårlig. Men, vi koser oss og har bestemt oss for å være her i en uke til.

Vi er innkvartert i en sjarmerende muggen liten bungalow regelrett rett ved vannet ved høyvann. Ungene rusler rett ned og ut i vannet om morgen og vi strekker oss ut til synet av en lagune med hvit sandbank og små surfebølger i bakgrunnen. Palmene svaier og kjøler. Båtturer tøffer oss avgårde til små private øyer, vi snorkler og finner grotter å svømme i. Vi sovner til karaoken i nabobygget og gliser når svisker og andre tradisjoner ruller og går med større eller mindre hell. Jeg maner meg opp til en tur bortom, men pyser meg ut hver kveld.

Legger ved en video av vår hverdagsmagi, en morgenstund på hytta vår på Budjong Beach Resort, Santa Fe. Flere bilder kommer siden. Se og kanskje misunn, bare pittelitt. Nattinatt!