Den store overraskelsen

BOGO

“Mamma! Pappa! Om jeg kapper av meg en handa kan jeg ikke telle til ti!” Jonas kommer løpende ned trappa i Bogo. Matteundervisningen gjør nytta si tydeligvis. Jonas teller, tenker og funderer. Sara kommer også løpende, andre veien, med trusa i hånda. Kjempe stolt! “Mamma! Pappa! Jeg har tissa på do, helt sjøl!”

I Bogo løper de stort sett rundt om en eller andre veien. Mamma og Pappa har en stor veranda og der trives de godt. De heiser leker opp og ned, bygger bombefly, skopynt og blomster av klesklypene til mormor, Sara er prinsesse og Jonas er geit. Hele to timer hadde vi geit i bånd. BÆÆÆ! Bundet fast i stolpen med gult tau. Ble matet med grønnsaker og slikket vann av en bolle. En overraskende utholdende og fornøyelig geit.

4 dager hadde vi i Bogo denne gangen. Gamlefolket reiser hjem i morgen og vi tok en liten tur for å si takk for nå og god tur hjem. Siste kvelden var lysene tent og vi koste oss rundt langbord under stjernehimmelen.  Vi fikk også besøkt fengselet, der mamma hjelper til med Prosjekt Filippinene. Det ga stort inntrykk å se alle sitte så tett. Særlig Sara ble helt bergtatt og ville tegne tegning til jentene der. Jonas ble litt beklemt, men fortalte stolt historien om dragen som reiste til Afrika og brente alt gresset. Alle klappet når vi kom og det var mye lyd. Mange inntrykk for en liten gutt. Vi var på markedet og kjøpte sko til utdeling fra prosjektet, egg til fengselet, grønsaker til snacks og kjøtt til middag. En spennende og kaotisk opplevelse! Særlig avkappede kyllingføtter og store blekkspruter var stas. Sara ble kløpet i armen og beundret stort.  Våre hvite barn er en like stor attraksjon for markedet, som markedet for oss. Vi gleder oss til å komme tilbake og ta nærbilder av hele opplevelsen.



HJEMME

Vel tilbake på Malapascua hilser de alle oss velkommen med smil og rop. Sara! Jonas! Mam Charlotte! How are you? Alle vet alt om alle og vi føler oss beriket av nye venner og kjente. Vi spiser middag til 7 kr, drikker drinker til 8 og koser. Følger regel nr 2 – kose MASSE! Herlig. Jonas griller latesomgrillmat på pinne, de lokale gliser, Sara studerer “hanging rice”, vi dypper stekt kylling på pinne i chillisaus, har piknik på gresset, massasje på stranden og tenker, at nå har vi kommet hjem.

Nå står Jonas og tripper ved siden av meg. Han lurer på om jeg har holdt en så stor sjøstjerne før? Hver dag bringes nye skatter inn i og rundt hytta. Han pynter (og roter?) og koser seg fælt med det. Sara “vusjer” fluer fra frokosten og kaffen er klar. Jeg spør Jonas om han vet hvorfor sjøstjernen har klumper på ryggen. “Det er fordi sjøstjerna er fetteren til kråkebolla det mamma.”

Jeg logger av PC en, rusler til frokosten, sommerfugler i magen, fordi den ALLER STØRSTE GLEDEN, er Elin som kommer helt fra Godøya! På torsdag! Verdens herligste, tøffeste og sprekeste jente. Venninna vår som i løpet av ett døgn bestemte seg for å komme. Helt plutselig og veldig velkommen!! Med seg i bagasjen har hun Freia melkesjokolade, smågodt fra Godøy Spar og hårfarge til mine små grå. Viktigst av alt er Elin – velkommen jenta vår! Vi har redd opp senga di og hele øya vet du kommerJ Tvi tvi på reisa, nyt, så sees vi om litt!

Fra Malapascua til dere alle – på gjensyn!

PS Vi har endret hjemreisen til 13 juni. Hi hi! Noen flere som skal NYTE! Lenge.

Kjetil og haiene

Første dykk på Malapascua. Kjetil står opp kl 4 og dykker med Tresher Shark. Bare litt misunnelig. Pittelitt. Så visst også en Manta Ray. Akkurat ja. Hmm.

Se bakhodet til Kjetil på videoen. Kanskje du blir litt misunnelig du også.

http://www.youtube.com/watch?v=Go7s0rTOynE

Hverdagsmagi

Hemmeligheten

Vi padler til vår egen hemmelige strand. Kjetil svømmer ut, jeg padler og barna vipper på hver sin side. Balanserer flittig vekten med hele seg og passer på vannflasker, masker og leker. Jeg svømmer hjem i høyvannet og glir behagelig over koraller, kråkeboller og sletter med hvit sand. Vi spiser frukt, bygger konglekokosdyr til ære for Snorre og til glede for oss selv, spiser tunfisk med skje av skjell, snorkler, pynter prinsesseborger og gleder oss til pannekake med honning og thai curry når vi kommer hjem igjen. Hjem til hytta vår. Den av strå med utsikt over havet.

 

 Førskolen

Vi har matte på timeplanen og gleder oss alltid til ny dag og nye muligheter, bare Jonas og meg.  Vi skriver tall med blyant og leire, regner med de 4 regnemåter, øver rekkefølger og mengder, spiser store tall i krokodillegap, gjør oppgaver i matteboka og drikker en stor sup kokosnøtt, fersk fra palmen over oss. 

Besøket

Vi hilser Berit, Hans Magne, Era, mamma og pappa velkommen til øya vår. De er på dagstur fra Bogo og kommer på den aller første virkelig hete dagen. Vi svetter og svaler oss foran vifta, nyter utsikten, venter på lunchen, spiser verdens største papaya til dessert og deler oss i to for bading og båttur. Barna fryder seg med nye badeballer fra Lola, gutta gliser når båten kommer i land, svevende over sandbunnen med nye inntrykk å fordele til oss landfaste. Klokka 4 kommer Mel og viser vei til chartret båt over til Maya. Vel avgårde venter 3 nye båter på besøket vårt og Mel kakler seg drevent fri fra alle misforståelser og smiler like bredt når han rusler videre til nye dealer.

Ettermiddagskosen

Det er sval skygge under palmene, Sara sover en dubb, jeg leser og Kjetil masseres en hel time. 40 kr ren nytelse. Jonas leker ivrig i grunna og samler flere koraller til verandapynten vår. Vi samler oss sammen til middag og vår faste fruktshake før vi synger barna til sengs på loftet og det sakte men sikkert går opp for oss at vi faktisk er i ferd med å finne det vi leter etter. 

Malapascua

Malapascua. Bare navnet alene er eksotisk. Om man ikke oversetter det. Da blir det noe sånt som, “dårlig påske eller jul”. Oversettelsene varierer litt, men viser tilbake til en tyfon som herjet øya en påske eller jul langt tilbake.

Tyfonen vi ventet på kom aldri i sin fulle styrke. Litt rufsete vær er det jo, men med nye jakker til 20 kr stykke er vi akkurat passe varme i regnet etter vinden. Her veksler det fort og vi lar oss bare regne ned før vi soler oss varme igjen.  Huset vårt er laget av strå, bambus, litt tre og innerst er det et lite baderom med do og kald dusj. På loftet er det madrass på gulvet, ute er det veranda med vanvittig utsikt og god plass til hengekøye.  120 kr natta for primitiv luksus, om man kan si det slik.

Her på White Sand Bungalow betaler vi 25 kr for en stor middag og kan velge i masser av thai mat, vår favoritt. Maten ellers i Filippinene er god, men litt mildere. Mer marinade og søte smaker.  Vi ser nå frem til noen uker sterkt krydret nytelse og barna gomler villig pannekaker med honning og bananer til lunch.  Hver morgen dufter det ferskt grovbrød fra kjøkkenet. Korn hentet fra Danmark. En svært sjelden vare i Filippinene, og vi nyter så lenge vi kan. Forbi hytta rusler det damer og barn med kurver på hodet. Vi velger ananas, bananer, mango eller ferske peanøtter. Vi drikker nektar rett fra kokosnøtta og rusler i magiske skoger. Bader på kritthvite strender og kjøper lange båtturer for en billig penge. Snorkler blant koraller og oransje fisker. Finner Nemo og hilser på en mengde blide og nysgjerrige mennesker, mange med ønske om å stryke vår hvite hud. Vi henger i hengekøya og leter etter internett på døsige strandbarer.

Dette er solsiden av virkeligheten. På Malapascua finner vi også sterk forurensning, søppel rett i havet, knuste flasker, sterk fattigdom og kloakklukt som siver inn ved lavvann. Vi møter barn som går alene hele dagen, graver etter kopperspiker og metallavfall i sanden, reparerer en ødelagt slippers, stjeler skjorter fra tørkesnora og lyver for å skaffe penger fra turistene.

I dag har den vonde lukten forsvunnet, strendene er ryddet, vi padler oss til ensom strand og magiske timer. Menneskene i landsbyene er fortsatt like fattige, bleier og flasker kastes fortsatt i havet, barna tigger og myggen stikker. Men, solnedgangen lokker oss til middag under palmene og vi har allerede valgt å fokusere på den ene av de to virkelighetene som råder – idyllen, roen, nærheten. Tiden står stille, her finnes ikke biler, ingen veier, ingen flatfyll, vinden rasler alltid kjærkommen i palmene og vi er sammen.

Takk Maren for lydbøker til barna! Stille etterlengtede stunder gir næring til oss to, helt prima!

Salamat

Jeg våkner dovent av flaggheising på Lola Day Care. Barnesang og hanegal roper om kapp.  Gutta har byttet plass i løpet av natta og Jonas smiler mot meg. Vi ligger helt stille og bare ser. Jeg tenker “wow for et magisk øyeblikk” og tenker videre jeg skal si “jeg elsker deg.” Jonas bryter stillheten og sier “ du er rar.”

Vi venter på tyfoner og sykloner. Vi venter også på Malapascua. Havnene er stengt noen dager, vi venter og bestemmer oss tilslutt for å reise i morgen.  Regnet hamrer på taket, discoen drukner i hanegalet og vi må bare smile her vi ligger og gleder til båttur i røff sjø og sprøyt i håret. Nordmenn på tur. Vi er vant til verre. Men godt vi har armringer og spypose.

Salamat – tusen takk – for husrom, kaffekos og eksotisk frukt fra hagen, for biltur og spennende møter med prosjekt Filippinene, for Era og din herlige middag og sprudlende humør! Takk Bogo for vennligheten, de lave prisene og de kaotiske opplevelsene.  

Vi sees plutselig!