Salamat

Jeg våkner dovent av flaggheising på Lola Day Care. Barnesang og hanegal roper om kapp.  Gutta har byttet plass i løpet av natta og Jonas smiler mot meg. Vi ligger helt stille og bare ser. Jeg tenker “wow for et magisk øyeblikk” og tenker videre jeg skal si “jeg elsker deg.” Jonas bryter stillheten og sier “ du er rar.”

Vi venter på tyfoner og sykloner. Vi venter også på Malapascua. Havnene er stengt noen dager, vi venter og bestemmer oss tilslutt for å reise i morgen.  Regnet hamrer på taket, discoen drukner i hanegalet og vi må bare smile her vi ligger og gleder til båttur i røff sjø og sprøyt i håret. Nordmenn på tur. Vi er vant til verre. Men godt vi har armringer og spypose.

Salamat – tusen takk – for husrom, kaffekos og eksotisk frukt fra hagen, for biltur og spennende møter med prosjekt Filippinene, for Era og din herlige middag og sprudlende humør! Takk Bogo for vennligheten, de lave prisene og de kaotiske opplevelsene.  

Vi sees plutselig!