Malapascua

Malapascua. Bare navnet alene er eksotisk. Om man ikke oversetter det. Da blir det noe sånt som, “dårlig påske eller jul”. Oversettelsene varierer litt, men viser tilbake til en tyfon som herjet øya en påske eller jul langt tilbake.

Tyfonen vi ventet på kom aldri i sin fulle styrke. Litt rufsete vær er det jo, men med nye jakker til 20 kr stykke er vi akkurat passe varme i regnet etter vinden. Her veksler det fort og vi lar oss bare regne ned før vi soler oss varme igjen.  Huset vårt er laget av strå, bambus, litt tre og innerst er det et lite baderom med do og kald dusj. På loftet er det madrass på gulvet, ute er det veranda med vanvittig utsikt og god plass til hengekøye.  120 kr natta for primitiv luksus, om man kan si det slik.

Her på White Sand Bungalow betaler vi 25 kr for en stor middag og kan velge i masser av thai mat, vår favoritt. Maten ellers i Filippinene er god, men litt mildere. Mer marinade og søte smaker.  Vi ser nå frem til noen uker sterkt krydret nytelse og barna gomler villig pannekaker med honning og bananer til lunch.  Hver morgen dufter det ferskt grovbrød fra kjøkkenet. Korn hentet fra Danmark. En svært sjelden vare i Filippinene, og vi nyter så lenge vi kan. Forbi hytta rusler det damer og barn med kurver på hodet. Vi velger ananas, bananer, mango eller ferske peanøtter. Vi drikker nektar rett fra kokosnøtta og rusler i magiske skoger. Bader på kritthvite strender og kjøper lange båtturer for en billig penge. Snorkler blant koraller og oransje fisker. Finner Nemo og hilser på en mengde blide og nysgjerrige mennesker, mange med ønske om å stryke vår hvite hud. Vi henger i hengekøya og leter etter internett på døsige strandbarer.

Dette er solsiden av virkeligheten. På Malapascua finner vi også sterk forurensning, søppel rett i havet, knuste flasker, sterk fattigdom og kloakklukt som siver inn ved lavvann. Vi møter barn som går alene hele dagen, graver etter kopperspiker og metallavfall i sanden, reparerer en ødelagt slippers, stjeler skjorter fra tørkesnora og lyver for å skaffe penger fra turistene.

I dag har den vonde lukten forsvunnet, strendene er ryddet, vi padler oss til ensom strand og magiske timer. Menneskene i landsbyene er fortsatt like fattige, bleier og flasker kastes fortsatt i havet, barna tigger og myggen stikker. Men, solnedgangen lokker oss til middag under palmene og vi har allerede valgt å fokusere på den ene av de to virkelighetene som råder – idyllen, roen, nærheten. Tiden står stille, her finnes ikke biler, ingen veier, ingen flatfyll, vinden rasler alltid kjærkommen i palmene og vi er sammen.

Takk Maren for lydbøker til barna! Stille etterlengtede stunder gir næring til oss to, helt prima!