Våre 6 uker på Malapascua nærmet seg slutten. Med alt regnet begynte klærne å mugne, dusjen ble kaldere, tumleplassen innskrenket og vi ble plutselig klare for nye eventyr. Vi sjekket ut av hytta 3 dager før tiden.
Ponaliza, min faste massasjedame og gode venn, møtte forskrekket opp til nyheten om våre tidlige hjemreiseplaner. Vi har vokst oss sammen de siste ukene, utvekselt kunnskaper om våre ulike kulturer og blitt nære venner. Noen ganger bringer skjebnen mennesker sammen, vennskap som er ment å vare.
Ponaliza er heldig og har arvet en liten tomt av sin bestemor. Hun sparte til sitt hjem i flere år og mangler nå bare 3 kvadratmeter med støp på stuegulvet. Den skal vi ordne i mai når vi reiser tilbake. Hun venter sitt 3 barn og arbeider målrettet og hardt for å spare penger til en trygg fremtid for familien sin. Hennes hjem er en ren nytelse. 10 kvadrat med nipa, jordgulv, bambus og grue. Et bambusskap til klær, en liten fordypning i veggen til rum og vodka. Phillip gynger fornøyd i lakenkøya. Jopel løper rundt og ler sjenert. Tisser rett på jordgulvet i kjøkkenet/stua/badet. Alle bare ler og jeg tenker det blir en artig opplevelse å komme til middag akkurat der ved neste besøk til Malapascua. Jesusbildet henger opplyst av en oljelampe. De aller fleste her er katolikker og tror på sin enkle og overtroiske måte på helgener og skjebner. Her er ingen elektrisitet og vannet hentes fra brønnen 10 min unna. De ser alltid velstelte ut og dufter deilig nyvasket. Klærne er rene og vi undres stadig hvordan dette er mulig. Hoselito, hennes mann, har utviklet seg fra sjenert til åpen og imøtekommende og vi gleder stort til å treffe dem igjen. Som en aller siste nytelse for denne gang fikk Jonas kveldsmassasje siste natta og sovnet dovent under trente fingre. Jeg og Sara våknet opp til ny dag og fikk nyte oljete massasje før bankabåten tok oss vel hjem til Bogo i opplett og deilig småskygge.
Nå dundrer regnet ned igjen. Vi kryper oss tett inn i sofaen og ser film på film og gomler smågodt fra Norge. Elin ga oss en liten ladning nytelse og det kom godt med nå! I morgen reiser vi til Cebu City for å utvide visumet, løpe rundt på lekeland i Ayala kjøpesenter, sove i luksussenger og spise frokostbuffet. Vi skal også humpe flere timer i lokalbussen, balansere spyposen for Jonas, passe godt på lommeboka og bli lurt av grådige taxisjåfører. Vi er helt i feriemodus og er klar for det meste!
Forøvrig er vi glade for at Elin kom når hun kom og dro når hun dro. Her i tropene kan været være en velsignelse og en sorg. I allefall for et opphold på kun to uker. For oss er det magisk. Herlig spennende. Vi har ikke svettet siden vi kom, men bruner oss blide. Smiler over snøkaos i middelhavet. Der vi egentlig skulle ha vårt familieeventyr. Skjebnen gir oss store og små overraskelser hele tiden og vi bare nyter.
Ps Nå er mobiltelefoner avslått igjen. Vi logger oss på nettet i blant og er stort sett tilgjengelige der. No worry for oss, vi er nok mer friske og trygge enn dere nordmenn i snø, influensa og glatte veier? Godt å høre at sola skinner hjemme, dere får nyte dere også!
See you soon Ponaliza!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar