Tsunami

Kl 16:15 ringte den telefonen som alltid er avslått og som jeg aldri svarer på likevel. Med den ene foten godt plantet i såpevann og den andre i full skrubb på verandaen vår tenkte jeg plutselig at jeg måtte svare likevel. En lettere stressa Snorre kunne fortelle at det faktisk var en tsunami på vei! En ganske så surrealistik opplevelse.

Plutselig surret det inn meldinger og telefoner fra bekymrede venner og familie. Kjetil gikk for å sjekke internett og jeg spurte footspa dama mi om hun visste noe. Hun hadde visst hørt noen rykter, men vi var beskyttet av Virgin Desemparados. Det var ikke noe å være redd for. Vi tenkte det var like greit å forberede oss litt likevel. Malapascua er en pitteliten paddeflat øy. En tsunami ville være katastrofal. Her bor de aller fleste i stråhytter langs strendene, også vi.

Kl 17:55 lokal tid skulle bølgen treffe Filippinene. Malapascua ligger i le bak flere øyer, men vi tok ingen sjanser. Med alle verdisaker, elektronikk, armringer, en ekstra sovebleie til ungene, jakker og noen bokser tunfisk pakket i vanntett bag, ruslet vi som vante nordmenn likegodt opp i 2 etasje på hovedbygningen og la oss i to hengekøyer der. Under oss tuslet det turister og lokale unger i mørket. De aller fleste tydelig uvitende om tsunami og jordskjelv i Japan. Malapascua er en merkelig boble. Tiden står stille og det eneste du gjør er å sove, sole, bade, dykke, spise og irriterere deg over den lokale discoen som aldri skifter CD og spiller akkurat for høyt og akkurat for lenge. Uten internetttilgang, men med god hjelp fra våre gode venner i Norge, fikk vi updates om bølgen fra dem.

Nå er klokka 21:30. Vi har lagt ungene på loftet, pakket ut armringene og koblet opp PC'en på tyvlånt bredbånd fra naboresorten. Bølgen kom aldri. Faren er trolig over nå, men det er lite info å finne. Føler oss nesten litt snytt, men også enda litt urolig. Vi får likegodt legge oss vi også. Lade opp til sypertyfonen som allerede er på vei over Manilla. Vi føler oss kanskje litt strandet i kveld, men det er helt greit. Ikke så værst det heller - å sovne på Malapascua, tross tsunami og tyfoner. Våkne til 30 grader vind, rusle under kokosnøttene og duppe kroppen i badevann varmere en snikstrålen fra badebuksa. Og no worry - alt er nok vel her nå! Vi satser på god og trygg natts søvn og holder fast på det. Tusen takk for herlig omtanke fra alle sammen! Sov godt da!