Ducoral - en slange til besvær. To uker før avreise.

"Første dose to uker før avreise, minimum en uke mellom hver, siste dose søndag, på tante Lones sin 40 års fest, (lett å huske), oppbevares i kjøleskap, OBS barn - fylle koppen helt opp, tømme ut halve, blande i resten og drikke. En time etter mat og en time før mat. Drikkes innen to timer. Rett ned, kjapp kjapp. Ikke mat og drikke en time før og etter. Kjapp kjapp, nesten som hjemmelaget brungebærbrus. God plan " Ikke noe problem.

Søndag to uker før avreise:
kl 16:15
Jonas og jeg lager liksom bringebærbrus. Forventningen er høy. Fylle, bruse, tømme, blande. Pedagogisk og fint. Ikke helt i smak, men pytt pytt. Jonas er flink og drikker alt. Sara smaker en dråpe og nekter mer. Ferdig med den saken. Søler ut litt med vilje. Høy stressfaktor. Dårlig stemning.

kl 16:45
Sara lokkes med Hello Kitty koffert. Helt ny og magisk. Noe som rister i den. "Nei takk, jeg har fått gaver allerede. Jeg trenger ikke den der." Med lengsel i blikket lar hun være. Hun kan ikke lures og stemningen synker. Mye.

kl 17:05
Vi blander Cola og julebrus i vaksina. Mengden øker og øker. For hver ny blanding blir det enda mer å få i seg. Sara vil fortsatt ikke ha dette her. Søler mer på duken. Blir sulten og vil ha middag. Vaksina settes i kjøleskapet.  Ett halvt glass har plutselig blitt til to kopper dårlig brus!

kl 17:10
Jonas kommer på at han også må få cola og julebrus. Vi har nok med "prosjekt Sara" og gir han den nesten fulle en og en halv literen. Får ordne seg et glass selv. Glemmer følge med. Kommer på at han også vil ha premie. Det loves is. Til begge. Men da må Sara drikke opp vaksina først.

kl 17:45
Fortsatt ikke fremgang. Middag serveres. Vi er engstelige for effekten av vaksina. Skal ikke blandes med mat. Vel vel, life must go on. Maten spist opp. Starter ny strategi. Jeg blir monstermamma. Gidder ikke mer. Roper stående over hele gjengen: " Sett deg ned og drikk opp den koppen ellers henter jeg en slange og tømmer det ned i halsen på deg!!! " Kjetil ser stygt på meg, men i vår fotvilelse ser vi at trusselen virker. Tror vi enes om å opprettholde strategien.

kl 19:30
Vaksina er tømt. 3 timer hyl, skrik, snørr, tårer, trusler, bønner, strategier, belønninger. Alle har fått hilst på gærne mamman. Sara er svett, kvalm og helt oppblåst etter vaksine kombinert med store mengder brus, is og middag. Sitter fornøyd med ny Hello Kitty koffert. Den var visst super likevel. 

Jonas hadde vi helt glemt. Med høy partyfaktor og is rennende nedover haka hopper en gira gutt opp og ned på stuegulvet foran oss. Opp ned i sofaen. Høy på 1 liter gjenglemt cola og is. Kjetil kommenterer i det stille, at "den eneste slangen Sara faktisk vet om er ..." Ja jeg tar den. Monstermamman. Pedagogen.