BOGO - frydefull magi

Regnet høljer ned, trommer på blikktaket og fosser ned i vaskevannsfatene. Barna bader nakne i regnet. Midt på natta. Vi fryder oss! Strømmen kommer og går og vannrørene punkteres en gang om dagen. Sara pumper vann fra brønnen og leker med vannet på verandaen. Jonas finner gekkoegg og lager dyrefeller. Om kvelden spiser vi middag under stjernene. Om natta våkner vi av 10 haner som kakler og galer. Gekkoene hilser fra kjøkkenet og hundene varsler besøk på stien. Palmene vifter rare skygger mot vinduet. Vi smiler og holder hånd. Ingenting er så nøye. Mobilen er avslått, klokka ligger i skuffen. Vi legger oss når vi er trøtte, våkner av barna som kryper inntil og glemmer den norske hverdagen mer og mer.

Vi bor sammen med mamma og pappa i deres andre hjem i byen Bogo på øya Cebu i Filippinene. Et fint lite hus, rett i regnskogen, men nære byen. Vi rusler rundt, smiler, vinker og sier "Hello"! Nyter de lokale barna som frydefullt løper avsted etter en en liten prat. Viser oss blåserør og veien til den lille kiosken. Den lille bambushytta der alt koster 1 peso, 10 norske øre. Pappa Lito selger godterier og ved. Bytter en hane til litt ris og brødfør sine 7 gutter. Jonas og Sara kjøper en godteri hver om dagen. Øver på å gå dit helt selv og vi bare skal titte fra verandaen. De voksne rundt om hilser sjenert. Vi er hvite og Guwapo. Nydelige. Vi føler oss egentlig bare - hvite. Og store.

Vi stuer oss sammen i en liten tricycle og rusler litt på moloen. Den lokale taxien koster 1 kr per person. Mopeden med de to ekstra sidesetene venter og kjører oss mer enn gjerne videre til det lokale kjøpesenteret. Vi er i grunn helt alene som turister. Alle smiler, gjør plass og plukker litt på håret til Sara eller klyper barna lett i øret. Vi smiler tilbake og er ydmyke. Det er stor fattigdom her og kontrastene mellom oss og dem er store. Jonas får endelig handlet vannmelonen og mangoene sine, følger spent med på den store vekta. De lurer oss godt, men det er helt greit. Noen rundt oss ler og vi ler med. Det metter nok mer for dem enn det svir for oss.

Mopeden sparkes i gang opp bakken tilbake til huset,
vekta av oss nordmenn er mer enn den er vant til.

Vi snakkes i morgen!